Sjekklisten du går gjennom før du bestemmer deg for et intervju

Er intervjuet egentlig nødvendig?

Mange nybegynnere starter med å ringe, før de vet hva de trenger. Det første punktet på sjekklisten er derfor enkelt: hva kan intervjuet gi som du ikke finner i dokumenter, tall eller tidligere saker? Et intervju er best når du trenger en forklaring, en erfaring eller et standpunkt fra et menneske som kan stå inne for det.

Skriv ned saken i én setning før du tar kontakt. Klarer du ikke det, er du trolig ikke klar. Husk også at et intervju koster tid for den du spør. Det er et poeng i seg selv å ikke be om en halv time når ti minutter holder.

I kursmodulen øver vi på å sette ord på hva du faktisk mangler. Det gjør spørsmålene skarpere og avtalen enklere å inngå.

• Hva vil jeg vite som ikke står i skriftlige kilder?
• Kan saken sies i én setning?
• Trenger jeg en person, eller holder dokumentene?

Er det riktig person å spørre?

En kilde kan være engasjert uten å være den som vet mest. Sjekk hva personen faktisk har gjort, ansvar for eller opplevd i saken. En som snakker på vegne av andre, kan ofte bare gjengi det andre har sagt, og da bør du gå til de andre.

Vurder også om personen har en egeninteresse i utfallet. Det betyr ikke at du lar være å spørre, men at du vet hva du hører, og at leseren får vite det der det er relevant.

Tenk gjennom om du trenger flere stemmer. Et intervju med bare én part gir sjelden et rettferdig bilde. Skriv ned hvem som ellers kunne ha en annen versjon, og planlegg å kontakte dem også.

• Har personen førstehåndskunnskap?
• Hvilken interesse har kilden i saken?
• Hvem kan ha en annen versjon?

Har du forberedt spørsmålene og rekkefølgen?

Gode spørsmål er åpne og korte. Spør hva, hvordan og hvorfor, og la personen svare med egne ord. Lukkede spørsmål gir ja og nei, og de passer best når du skal bekrefte et faktum du allerede har lest deg opp på.

Lag en liste, men ikke bind deg til den. Begynn med det enkle og konkrete, ta det vanskelige midtveis, og avslutt gjerne med å spørre om det er noe du burde ha spurt om. Det siste spørsmålet gir overraskende ofte det beste sitatet.

Les deg opp på temaet i forkant. Å kunne grunnfakta gjør at du bruker tiden på det bare kilden kan svare på, og viser kilden at du tar henne på alvor.

• Prioriter de tre viktigste spørsmålene
• Forbered ett oppfølgingsspørsmål per tema
• Avslutt med et åpent spørsmål

Er avtalen om hva som er på og av posten klar?

Før du setter i gang opptakeren, må kilden vite at det er et intervju, hva det skal brukes til og hvor det skal publiseres. Det er et spørsmål om åpenhet, og det følger også tankegangen i Vær Varsom-plakaten om å opptre hensynsfullt overfor dem du intervjuer.

Avklar tidlig om noe er sagt på betingelse av anonymitet, og la være å love mer enn du kan holde. Hvis kilden sier noe i forbifarten og tydelig ikke tenker på at det kan siteres, bør du spørre før du bruker det.

Ta notater selv om du tar opp lyd. Opptak kan svikte, og notatene hjelper deg å huske hva som var viktig underveis i samtalen.

• Si fra at du tar opp lyd
• Forklar hva intervjuet skal brukes til
• Avklar eventuell anonymitet skriftlig

Vet du hvordan sitatene skal behandles?

Et sitat skal gjengi det som ble sagt, ikke det du skulle ønske var sagt. Du kan rydde i muntlig språk, for eksempel fjerne nølelyder, men du kan ikke endre meningen. Er du i tvil, er det tryggere å parafrasere og være tydelig på at det er din formulering.

Bestem på forhånd om kilden får se sitatene. Mange redaksjoner gir sitatsjekk som en vanlig høflighet, men det betyr ikke at kilden kan skrive om saken eller trekke tilbake det som er riktig gjengitt.

Sjekk sitatene mot opptaket, ikke mot hukommelsen. Merk tidspunktet i opptaket ved de viktigste utsagnene, så slipper du å lete når du skriver ut.

• Sammenlign hvert sitat med opptaket
• Parafraser heller enn å pynte
• Avtal hvem som godkjenner hva

Er du klar for å skrive ut og etterarbeide?

Rett etter intervjuet er hukommelsen best. Sett av tid samme dag til å skrive ned det viktigste og markere hva som er sikkert, hva som må sjekkes, og hva som mangler. Det sparer deg for mye gjetting senere.

Tall, navn og årstall som kilden nevnte, kontrollerer du mot en uavhengig kilde. Det du ikke får bekreftet, skal ikke stå som et faktum i teksten, uansett hvor trygt det ble sagt.

Til slutt: takk kilden og fortell når saken er ute. Det er god tone, og det gjør neste kontakt enklere, både for deg og for den som skal intervjues etter deg.

• Skriv notater samme dag
• Merk hva som må kontrolleres
• Gi kilden beskjed når saken er publisert

Sjekklisten er kort, men den fanger de feilene som oftest dukker opp: uklart formål, feil kilde, svak forberedelse, uklare avtaler og slurv med sitater. Gå gjennom den før hvert intervju, også de små. Med tiden blir punktene en vane du knapt merker, og intervjuene dine blir både tryggere og mer rettferdige overfor dem du snakker med.