Sjekkliste for kildekritikk før du bestemmer deg for å publisere

Hvorfor en sjekkliste i det hele tatt

Når en tekst nærmer seg ferdig, er det fristende å tro at det vanskeligste er gjort. Det er ofte da feilene slipper gjennom. Du har levd med stoffet i flere dager, du kjenner historien, og hjernen fyller automatisk inn det som mangler. En sjekkliste tvinger deg til å stoppe opp og se på materialet slik en leser eller en kritisk redaktør ville gjort.

I kursmodulen om kildekritikk og verifisering bruker vi en slik liste i hver øvelse. Hensikten er ikke å gjøre arbeidet byråkratisk, men å gjøre vurderingene synlige. Når du må krysse av og skrive en kort begrunnelse, oppdager du raskt hvilke påstander du egentlig bare har antatt.

Listen under er ment som et verktøy for deg som skal avgjøre om et stoff er klart, eller om du må gjøre mer arbeid først. Gå gjennom den i rekkefølge, og vær ærlig når svaret er «jeg vet ikke».

Hvem er kilden, og hva vet hun eller han egentlig

Første spørsmål er hvem som har gitt opplysningen, og på hvilket grunnlag. En person som var til stede, vet noe annet enn en som har hørt det fra andre. Skriv ned for hver sentral kilde om vedkommende har førstehåndskunnskap, er en ekspert på feltet, eller bare gjengir noe.

Spør deg også hva kilden kan tjene på at du tror på akkurat denne versjonen. Det betyr ikke at interessekilder skal avvises, de er ofte uunnværlige. Men det avgjør hvor mye du må få bekreftet fra andre, og hvordan du merker i teksten hvem som står bak påstanden.

Sjekk til slutt at du har riktig person. Navn, tittel og rolle forveksles oftere enn man skulle tro, særlig når flere har lignende navn i samme miljø.

• Har kilden selv sett eller opplevd det hun forteller?
• Kan hun eller han ha en egeninteresse i saken?
• Er navn, tittel og rolle kontrollert mot en uavhengig kilde?

Kan opplysningen bekreftes et annet sted

En enkelt kilde er sjelden nok for en påstand som bærer artikkelen. Finn ut om opplysningen kan bekreftes av et dokument, en uavhengig person eller et offentlig register. Er to kilder avhengige av hverandre, teller de som én. Gjentar flere nettsteder samme feil, har de trolig skrevet av hverandre.

Vær tydelig overfor deg selv på hva som er bekreftet, hva som er sannsynlig, og hva som bare er påstått. Disse tre nivåene bør også gjenspeiles i formuleringene dine. «Ifølge» og «hevder» er ikke pynt, de forteller leseren hvor sikker grunnen er.

Dersom du ikke får bekreftelse, er det et valg å ta: skaff mer, skriv svakere, eller la være å ta det med. Alle tre er bedre enn å la en ubekreftet påstand stå som fakta.

Tall, sitater og dokumenter

Tall er den vanligste feilkilden i ferdige tekster. Gå tilbake til originalkilden, ikke til en gjengivelse. Kontroller enheter, tidsperiode og hva tallet faktisk måler. En økning på ti prosent betyr lite uten å vite fra hva, og over hvilken periode.

Sitater skal være ordrett riktige eller tydelig merket som referat. Hører du på opptaket på nytt, oppdager du ofte at en setning er forkortet eller flyttet ut av sammenheng. Sjekk at meningen er bevart, og at kilden har fått mulighet til å se sitater hun eller han skal stå inne for, slik avtalen var.

Dokumenter må vurderes for ekthet, dato og avsender. Et skjermbilde uten opphav er et utgangspunkt for leting, ikke et bevis.

• Er tallet hentet fra originalkilden, med enhet og periode?
• Stemmer sitatet ordrett med opptak eller notater?
• Er dokumentets avsender og dato bekreftet?

Det etiske blikket: Vær Varsom-plakaten

Kildekritikk handler ikke bare om riktighet, men også om hva som er rimelig å publisere. Plakaten setter krav til kildebruk, til å høre den som rammes av kritikk, og til hensyn overfor sårbare personer. Les gjennom de relevante punktene før du bestemmer deg, ikke etterpå.

Spør konkret: Har den som blir kritisert fått mulighet til å svare på alle vesentlige punkter, og er svaret gjengitt rettferdig? Er det personer i teksten som ikke forstår hva en publisering kan bety for dem? Kan et detaljert opplysningsbilde identifisere noen utilsiktet?

Slike vurderinger har sjelden ett fasitsvar. Derfor trener vi på dem i redaksjonell gjennomgang, der deltakere forklarer og forsvarer valgene sine overfor andre.

Når du er usikker: slik tar du beslutningen

Går du gjennom listen og står igjen med hull, har du tre veier. Du kan gjøre mer research, du kan svekke formuleringen slik at den matcher det du faktisk vet, eller du kan ta opplysningen ut. Det du ikke bør gjøre, er å håpe at ingen merker det.

Skriv gjerne en kort logg til deg selv eller redaktøren: hva er sjekket, hvordan, og hva er fortsatt åpent. Den tar fem minutter og gjør det mye lettere å stå inne for teksten senere, eller å rette den raskt hvis noe likevel viser seg feil.

Husk at tidspress ikke er et argument for lavere krav. En tekst som kommer en dag senere og stemmer, er bedre enn en som kommer først og må korrigeres.

• Mer research, svakere formulering eller utelatelse
• Logg hva som er bekreftet og hva som er åpent
• La en annen lese teksten kritisk før den går videre

En sjekkliste erstatter ikke dømmekraft, men den gjør dømmekraften din mer pålitelig. Gå gjennom kilde, bekreftelse, tall og sitater, og etiske hensyn hver gang, også når teksten føles ferdig. Over tid blir spørsmålene en vane som du stiller underveis i arbeidet, ikke bare til slutt. Det er den vanen kursmodulen om kildekritikk og verifisering vil bygge hos deg, steg for steg og med øvelser som ligner det virkelige redaksjonsarbeidet.