Seks vanlige feil i intervjuet, og hvordan du unngår dem

1. Du kommer uforberedt til intervjuet

Den vanligste feilen er å tro at et godt intervju oppstår av seg selv. Deltakere på kurset møter opp med et tema og en vag følelse av hva de vil vite, og ender med å stille generelle spørsmål som kilden har svart på ti ganger før. Svarene blir tilsvarende flate.

Forberedelse betyr å vite hva du allerede kan finne ut selv, slik at tiden sammen med kilden går til det bare hun eller han kan fortelle. Les tidligere omtale, sjekk fakta om bakgrunn og stillinger, og skriv ned hva saken din faktisk handler om i én setning.

Lag deretter en kort liste med spørsmål, men ikke et manus. Listen er et sikkerhetsnett, ikke en tvangstrøye. Du skal kunne legge den fra deg når samtalen tar en interessant retning.

• Skriv saksvinkelen i én setning før du ringer
• Finn ut hva som allerede er publisert
• Forbered fem til åtte spørsmål, ikke tretti

2. Spørsmålene kan besvares med ja eller nei

Lukkede spørsmål gir korte svar og lite å bygge en tekst på. «Var du fornøyd med vedtaket?» gir et ja eller et nei. «Hva tenkte du da du leste vedtaket?» gir en historie. Forskjellen er liten i ordlyd, men stor i utbytte.

Åpne spørsmål begynner ofte med hva, hvordan eller hvorfor, og de inviterer kilden til å beskrive heller enn å bekrefte. Be om eksempler og konkrete situasjoner: «Kan du ta meg gjennom den dagen?» fungerer bedre enn «Hvordan var det?».

Lukkede spørsmål har likevel en plass. Når du skal få bekreftet et tall, en dato eller en tittel, er et kort, presist spørsmål akkurat det du trenger. Poenget er å velge bevisst, ikke å forby én type.

3. Du avbryter, fyller stillheten og snakker for mye

Mange blir ukomfortable når kilden stopper opp, og skyter inn et nytt spørsmål eller en egen tolkning. Da mister du ofte nettopp den setningen som kunne ha blitt sitatet i saken. Stillhet er arbeidstid i et intervju.

Tell stille til tre etter at kilden har sluttet å snakke. Svært ofte fortsetter hun eller han med noe mer personlig og mer presist enn det første svaret. Nikk, hold blikket og la det skje.

Hold også igjen på egne meninger. Intervjuet handler om kildens kunnskap, ikke om din. Når du lar deg rive med til å si at du er enig, risikerer du å føre kilden mot svar du selv ønsker, og da er teksten din på vei mot det du tror, ikke det du har funnet ut.

• La stillheten vare i tre sekunder
• Spør heller «hva mener du med det?» enn å tolke selv

4. Du noterer for lite eller stoler blindt på opptak

Noen skriver ned alt og mister øyekontakten. Andre tar opp lyd og noterer ingenting, og oppdager etterpå at opptaket ble dårlig, eller at de må lytte gjennom en time for å finne tre setninger. Begge deler kostet tid og kvalitet.

En fungerende arbeidsmåte er å ta opp lyd, med kildens vitende, og samtidig notere stikkord og tidspunkt ved de utsagnene som virker viktige. Da finner du dem raskt igjen, og du har en reserve hvis teknikken svikter.

Test utstyret før du begynner, og sett deg slik at mikrofonen er nær kilden. Skriv ut intervjuet kort tid etter, mens du fortsatt husker stemningen og hva som ble sagt mellom linjene. Utsetter du det i en uke, blir utskriften både tyngre og mindre pålitelig.

• Si fra at du tar opp lyd
• Noter tidspunkt ved sterke sitater
• Skriv ut samme dag hvis du kan

5. Du sitater unøyaktig eller river dem løs fra sammenhengen

Et sitat skal gjengi det kilden sa, ikke det hun burde ha sagt. Å pusse litt på ordlyden for å få en jevnere tekst kan virke uskyldig, men endrer fort meningen. Slike små justeringer er en av de vanligste kildene til klager.

Å tilpasse talespråk til skriftspråk, for eksempel ved å fjerne «ehh» og gjentakelser, er vanlig praksis, så lenge meningen står urørt. Setter du sammen to utsagn fra ulike deler av samtalen til ett sitat, har du derimot laget noe kilden ikke sa.

Vær også oppmerksom på sammenhengen. Et korrekt gjengitt sitat kan gi et skjevt bilde hvis spørsmålet som utløste det er utelatt. Spør deg selv om kilden ville kjent seg igjen i hvordan utsagnet står i teksten din.

• Ikke slå sammen utsagn fra ulike deler av samtalen
• Behold meningen når du renskriver talespråk

6. Sitatgodkjenning blir et rot eller en forhandling

Mange nybegynnere vet ikke hva de skal gjøre når kilden ber om å få lese saken før publisering. Enten sender de hele teksten uten å tenke seg om, eller de nekter og skaper unødig konflikt. Begge deler kan unngås med en klar avtale i forkant.

Avklar rammene før du setter i gang: skal kilden se sine egne sitater, eller ikke? I Vær Varsom-plakaten ligger det en klar forventning om at du er åpen om hvordan du jobber, og om at du ikke lover mer enn du kan holde. Sier du noe, må det stå seg.

Når kilden leser sine sitater, er formålet å rette faktiske feil og misforståelser, ikke å få bedre formuleringer eller fjerne det som ble ubehagelig. Hold selv i penn: det er du som er ansvarlig for innholdet og for hva som til slutt står i teksten.

• Avtal sitatgodkjenning før intervjuet
• Send bare sitatene, ikke hele saken, med mindre noe annet er avtalt
• Rettelser gjelder fakta, ikke smak

Feilene i et intervju ligger sjelden i det store, men i små valg som gjentar seg: for lite forberedelse, for lukkede spørsmål, for lite stillhet og for slurvete omgang med sitater. Velg en av dem å jobbe med i det neste intervjuet ditt, og øv bevisst på den. Du blir ikke feilfri, men du blir tryggere, og kildene dine kjenner seg bedre ivaretatt.