pressbeatfy
Blogg Redigering

Hva skjer egentlig i en redaksjonell gjennomgang av en tekst?

Henrik Aasen

5 min lesetid

Det vanligste spørsmålet vi får om redaksjonell gjennomgang: hva skjer i øvelsen, hvem gir tilbakemelding, og hvordan vurderer vi saken etter Vær Varsom-plakaten?

Hva skjer egentlig i en redaksjonell gjennomgang av en tekst?

Spørsmålet vi får oftest

Nesten alle som begynner på modulen Redaksjonell gjennomgang stiller det samme spørsmålet: hva er det egentlig dere gjør med teksten min? Mange tenker på gjennomgang som en rettelse av komma og skrivefeil, eller som en karakter på slutten. Slik er det ikke.

En gjennomgang hos oss er en samtale om teksten, ført etter en fast rekkefølge. Du leverer et utkast, en instruktør leser det med en bestemt oppgave i tankene, og du får skriftlig og muntlig tilbakemelding som du kan bruke i neste versjon.

Jeg er instruktør i kildekritikk og faktasjekk, og jeg opplever at spørsmålet ofte handler om trygghet. Du vil vite hva som venter før du viser fram noe du har jobbet med. Derfor går jeg gjennom forløpet her, steg for steg.

Hvordan en gjennomgang er bygget opp

Første runde handler om innhold, ikke språk. Vi leser teksten og spør: hva påstår den, og hva er belegget for hver påstand? Er det klart hvem som har sagt hva, og kan en leser forstå hvorfor kilden er med?

Andre runde ser på struktur. Står det viktigste først? Henger overgangene sammen, og holder ingressen det den lover? Her kan det være nødvendig å flytte hele avsnitt eller stryke noe du er glad i.

Tredje runde er språk og detaljer: tall, navn, titler og stavemåter. Rekkefølgen er bevisst. Det er lite nyttig å pusse setninger som uansett skal strykes, så vi tar det store før det små.

  • Runde 1: påstander, kilder og belegg
  • Runde 2: struktur, åpning og avslutning
  • Runde 3: språk, tall og navn

Tilbakemelding som du faktisk kan bruke

God tilbakemelding er konkret. Setningen «dette er uklart» hjelper lite. Vi peker på avsnittet, sier hva som er uklart, og foreslår gjerne to måter å løse det på, slik at du selv velger.

Vi skiller mellom det som må rettes og det som er smak. Mangler kilden til en påstand, må det rettes. Foretrekker redaktøren en kortere åpning, er det et forslag du kan si nei til hvis du kan forklare hvorfor.

Du øver også på å gi tilbakemelding. I mange øvelser leser du en medelevs utkast og skriver kommentarer. Det er ofte der man lærer mest, fordi man ser mønstre i andres tekst som er vanskelige å se i sin egen.

Den etiske vurderingen og Vær Varsom-plakaten

En del av gjennomgangen er en etisk vurdering. Vi bruker Vær Varsom-plakaten som utgangspunkt og stiller konkrete spørsmål til teksten din. Har alle som omtales kritisk fått mulighet til å svare? Er sitater gjengitt riktig? Er det rimelig å navngi den som er omtalt?

Dette er sjelden svart-hvitt. Mange saker krever en avveining mellom allmenn interesse og hensynet til en enkeltperson. Vi gir ikke fasit, men viser hvordan du kan begrunne et valg, slik at du kan stå inne for det.

Husk at pressbeatfy er en opplæringsplattform og ikke en aktiv avis. Øvelsene bruker tekster skrevet for kurset, og vurderingene er trening i å tenke, ikke avgjørelser om faktiske saker.

Det vi ber deg gjøre før du leverer

Du får mer ut av gjennomgangen hvis utkastet er forberedt. Les teksten høyt for deg selv, og marker steder du er usikker på. Da kan vi bruke tiden på det som faktisk trenger blikk utenfra.

Samle også kildene dine. Hvis du har sitert noen, bør du kunne vise hvor sitatet kommer fra. Har du brukt et tall, skriv ned hvor det står. Ofte oppdager du selv at noe mangler når du lager denne listen, og det er en nyttig vane å ta med seg.

Skriv til slutt to–tre linjer om hva du ønsker hjelp til. Er det åpningen, strukturen eller balansen mellom kildene? En slik beskjed gjør tilbakemeldingen mer treffsikker.

  • Les teksten høyt og marker det du er usikker på
  • Samle kilder og belegg for tall og sitater
  • Skriv hva du ønsker hjelp til

Hva du sitter igjen med

Etter en gjennomgang har du en bedre versjon av teksten, men viktigere: en arbeidsmetode. Du vet hvilke spørsmål du skal stille ditt eget utkast, og i hvilken rekkefølge.

Det betyr ikke at alt blir enkelt. Du vil fortsatt strides med åpninger som ikke fungerer og avsnitt som ikke vil sitte. Forskjellen er at du vet hva du skal se etter, og kan si hva som er galt i stedet for bare at noe skurrer.

Det er realistisk å forvente slik fremgang. Vi lover ikke ferdige journalister, men vi kan hjelpe deg til å lese din egen tekst som en kritisk og vennlig redaktør.

Svaret på spørsmålet er enkelt: en redaksjonell gjennomgang er en ordnet samtale om teksten din, først om innhold, så struktur og til sist språk, med Vær Varsom-plakaten som etisk holdepunkt. Du får konkrete kommentarer, du øver på å gi dem selv, og du går videre med en metode du kan bruke på alle tekster du skriver senere, også de ingen andre leser.

Ta kontakt