Hva «kontrollert mot primærkilde» egentlig betyr i faktasjekk

Et ord som brukes oftere enn det forklares

På kurset hører jeg ofte setningen «jeg har sjekket det». Når jeg spør hva som er sjekket mot hva, blir det stille et øyeblikk. Det er der begrepet primærkilde kommer inn. En primærkilde er stedet en opplysning kommer fra: dokumentet, regnskapet, vedtaket, vitnet som var til stede, eller målingen selv.

En sekundærkilde er alt som refererer til dette. Et oppslag i en annen artikkel, en omtale i sosiale medier eller et sammendrag fra en kollega hører hjemme her. Slike kilder kan være nyttige som veiviser, men de kan ha lest feil, forenklet eller kopiert en feil videre.

I mellomhøsten, når mange deltakere begynner på de første lengre tekstene, ser jeg at de fleste stopper ved andrehåndsversjonen fordi den ser ryddig ut. Å skille mellom de to nivåene er det første grepet i all faktasjekk, og det krever ingen spesiell teknikk, bare vane.

Slik ser forskjellen ut i en konkret påstand

Tenk deg at du skriver om en kommunal bevilgning, og en avisartikkel oppgir et beløp. Å sjekke beløpet mot en annen avis er ikke å gå til primærkilden. Du har bare funnet en andre person som kan ha skrevet av den første. Primærkilden her er budsjettvedtaket eller saksdokumentet fra kommunen, og det må du finne og lese selv.

Det samme gjelder sitater. Et sitat du har fått gjengitt er ikke kontrollert før du har hørt opptaket, lest e-posten eller spurt personen som sa det. I øvelsene våre ber jeg deltakerne skrive hvor de så opplysningen, ikke bare at de så den.

Det virker pedantisk de første gangene. Men når en feil først er på trykk, er det nettopp slike detaljer redaktøren spør etter: hvor kom tallet fra, og hvem har sett originalen?

• Tall: finn dokumentet eller statistikken, ikke omtalen
• Sitat: hør opptaket eller få det bekreftet av kilden
• Påstand om hendelse: spør noen som var der, eller les rapporten

Når primærkilden ikke finnes eller ikke lar seg nå

Noen ganger er primærkilden utilgjengelig. Dokumentet er unntatt offentlighet, personen svarer ikke, eller hendelsen skjedde for lenge siden. Da er ikke løsningen å late som. Løsningen er å si ærlig i teksten hvor opplysningen kommer fra, og å velge ord som tåler det.

«Ifølge et dokument avisen har sett» og «det opplyses at» sier ulike ting om hvor sikker du er. Vær Varsom-plakaten ber om kritisk holdning til kilder og om at vi skiller tydelig mellom fakta og påstand. Det handler like mye om ordvalg som om research.

Jeg lærer deltakerne å spørre seg selv: kan jeg stå for dette med mine egne ord, eller må jeg tilskrive det noen? Hvis svaret er det siste, skal tilskrivningen stå i selve setningen, ikke gjemmes i en fotnote eller utelates.

Hvordan du noterer det i sjekklisten

I sjekklistene vi bruker på kurset har hver opplysning en egen linje med tre felt: hva som påstås, hvor du fant den, og hva slags kilde det er. Det tredje feltet er det som tvinger frem ærligheten. Du må krysse av for primær eller sekundær, og skrive hvilken.

Mange synes dette er tungvint til de har gjort det tre-fire ganger. Da oppdager de at listen avslører svake punkter før redaktøren gjør det. En linje der det står «sekundær, avisartikkel» er et tydelig signal om at arbeidet ikke er ferdig.

Listen er ikke et bevis på at teksten er riktig. Den er en oversikt over hva du faktisk har gjort. Den som leser den, kan se hvor du stolte på andre og hvor du gikk til kilden selv, og det gjør redigeringen både raskere og mer presis.

• Skriv hva som påstås, med tallet eller sitatet ordrett
• Noter hvor du fant det og når du så det
• Merk primær eller sekundær, og hva du gjør videre

Vanlige misforståelser blant nybegynnere

Den vanligste misforståelsen er at flere kilder som sier det samme, gjør noe sikrere. Hvis alle henter fra den samme opprinnelige feilen, har du bare samme feil gjentatt. Tre nettsider som siterer hverandre er fortsatt én kilde.

En annen er at offisielle nettsider alltid er primærkilder. Ofte er de det, men en pressemelding fra en organisasjon er organisasjonens egen fremstilling, ikke en nøytral kontroll. Den forteller hva de vil at du skal tro, og det er også nyttig informasjon, bare av en annen art.

Den tredje er at primærkilde betyr at opplysningen er sann. Det gjør den ikke. Et regnskap kan inneholde feil, og et vitne kan huske galt. Primærkilden gir deg det nærmeste leddet å vurdere, og vurderingen må du fortsatt gjøre selv, med de verktøyene kildekritikken gir.

Øv på det i ditt neste arbeid

Ta en nylig tekst du har skrevet, gjerne en øvelse fra kurset. Velg fem opplysninger og spør for hver av dem: hvor kommer dette egentlig fra, og har jeg selv sett det? Du vil sannsynligvis finne at to eller tre bygger på noe andre har sagt.

Bruk én kveld på å gå til kildene for disse. Noen ganger stemmer alt, og du har lært at du kan stole på tekstens fundament. Andre ganger finner du en liten avvikende detalj som ville vært pinlig på trykk.

Det er denne vanen vi bygger i modulen Faktasjekk i praksis. Ikke mistenksomhet mot alt, men en rolig gjennomgang av hva du kan stå inne for, og hva du bare har hørt.

Primærkilde er ikke et fint ord for akademikere, men et enkelt spørsmål: har jeg sett stedet opplysningen kommer fra? Når du stiller det for hvert tall, sitat og hver påstand, og skriver svaret ned, blir faktasjekken konkret og etterprøvbar. Du trenger ikke mer enn en liste og litt tålmodighet. Resten kommer med øvelse, og det er det kurset er laget for.